*** TILBAKE TIL INNHOLDSFORTEGNELSEN

*** TIL STARTSIDEN

ERNÆRING - ET SPØRSMÅL OM LYS OG VARME
Av Bjørn Moen

"Mennesket ser bare det klart i utenverdenen
som det med lyset fra sitt indre kan bestråle."
Rudolf Steiner

"Vi spiser oss syke, men fordøyer oss friske, lyder et gammelt arabisk ordtak. I utgangspunktet er da også all ernæring en belastning på vår organisme. I sin reneste form er den sågar den reneste gift! En viktig ingrediens i all mat er eggehvitestoffene, eller protein (proteinos= det opprinnelige stoff). Det er selve byggestenene i alt levende. Forsøker vi å gå en "snarvei" i ernæringen ved å sprøyte eggehvite rett inn i blodårene, vil vi oppleve en umiddelbar forgiftning. Det er først når næringsstoffene går "omveien" gjennom fordøyelsen at mat blir ernæring. Da blir de brutt så fullstendig ned at de ikke lenger ligner på noe av det vi har spist. Men ut av denne "ur-substansen" i vår tynntarm, ut av dette kaos, er altså vår indre "byggmester" istand til å bygge opp menneskelig nydannede næringsstoffer. For vi finner ikke spor av hverken dyrefett, plantefett eller andre fremmedstoffer i våre organisme. Det vi finner er individualisert menneskelig protein, med vårt eget "fingeravtrykk". Derfor er det også så vanskelig å overføre et organ fra et menneske til et annet uten først å bryte ned immunforsvaret. Organismen sporer øyeblikkelig at her er et fremmedlegeme og forsøker å bli kvitt det på samme måte som vi forsøker å bli kvitt noe vi har spist men ikke tåler. Vi kan ofte treffe mennesker som har rikelig tilgang på f.eks. jern og B-vitaminer, men som allikevel har jernmangel eller mangel på B-vitaminer. Det viktigste er ikke hvor meget vi spiser, men hvor meget vi fordøyer

Ernæring og varmekvalitet
I dag er nye folkesykdommer på fremmarsj slik som allergi og intoleranse overfor visse matvarer. Svært ofte vil en allergisk reaksjon ledsages av feber i kroppen, med betent hud, betente slimhinner i øyne, nese, svelg, eller en såkalt hyperaktiv reaksjon. Hva skyldes en slik "lokal" varmeutvikling?
Hos hyperaktive barn skjer en organisk varmeutvikling (uro, opphisselse) på matvarer som bl.a. inneholder naturlig salisylsyre eller kunstige konserveringsmidler. Salisylsyre brukes i medisiner som skal senke feberen, konserveringsmidler brukes som et "kjølemiddel" for å hindre sporsopper å vokse. Det eiendommelige er: vil man behandle hyperaktive barn med beroligende midler (f.eks. midler mot epilepsi) så får disse barn en forsterket reaksjon. Gir man derimot barna oppkvikkende midler (pep-piller som Ritalin/Amfetamin) oppnår man det motsatte; barna faller til ro. De samme erfaringer har man også gjort med et annet oppkvikkende middel: kaffe. Nå viser det seg også at hyperaktive barn oppfører seg normalt når de blir syke og selv utvikler varme dvs. får feber.
Slike allergiske "varmereaksjoner" henger sammen med sykdomstendenser hvor man ikke makter å bryte ned "kalde" næringsstoffer i matvarene. Derved virker de som "gift" og kroppen utvikler en falsk varme enten på hudområdet eller som indre uro. Vi kjenner det samme symptom når vi har fått frost enten på øreflippene eller føttene, da vil kroppen svare med varme øreflipper og brennende føtter. Kulde avler varme.
Hva så med andre reaksjonsformer på matvarer, skyldes det kanskje at matvarene jevnt over er i ferd med å bli for "kalde" og derved mangle varmekvalitet?
Fra den norrøne mytologi fortelles det hvordan livet oppsto mellom det varme Muspelheim og det kalde Nivlheim. Her ble urjotnen Ymer skapt. Gudene drepte ham deretter for så av hans legeme å skape jorden:

"Av Ymes hold
jordi vart skapt,
berg det vart av beinom,
himmel av rimkalde
jotuns hausen,
av blodet bårut sjø."
(Vavtrudnesmål, Edda)

Det er vanskelig å tenke seg de gamle nordboere gripe ødeleggende inn i en natur de opplevet som restene av et stort levende vesen. En organisme skapt ut fra gudenes virke. Men er det kun tidligere tiders fantasi og billedbruk som uttrykker seg i slike fortellinger, eller uttrykker de en realitet?
Alt liv oppstår og utfolder seg utfra prinsippene "Muspelheim-Nivlheim., eller i vår ordbruk: varme-kulde.
Rotområdet forsøker å holde så lav temperatur som mulig, helst ned mot +4oC. Blomsterområdet er plantens varmepol. Derfor kan vi om våren se hvordan planter trenger gjennom snedekket med sine blomster som f.eks. sneklokke. Slike planter kan ha opptil 10o høyere temperatur enn omgivelsene. Bladene inntar her som plantens lungeorgan en formidlende rolle mellom de to polariteter. Men hva skjer når vi gir planten næring hentet kun fra det kalde område, fra det mineralske? Først og fremst øker plantenes behov for vann. Dernest utvikler røttene seg sterkt i overflateområdet og vi får oppsvulmede plantedeler. For bonden/gartneren er dette en stor fordel så lenge han får betalt etter vekt. Men regnskapet har også en utgiftsside: Vektøkningen går på bekostning av plantenes egen evne til å danne substans og selv forholde seg til de mineraler som finnes i omgivelsene. Planter dyrket på ensidig bruk av mineralgjødsel (kunstgjødsel) har lavere innhold av, eller mangler viktige mineraler og sporstoffer. Et annet aspekt er at planter dyrket i en ren næringssubstans også mister evnen til forplantning, frøene er rett og slett sterile. Dette kan vi som forbrukere ikke vite når vi står med en tomat i hånden. Men det vi kan undersøke og vurdere er smaken. Vi kan faktisk smake om en tomat eller et eple er rik på C-vitamin eller ikke. Et syrlig aromatisk eple kan inneholde opptil 6 ganger så meget C-vitamin som et standardisert smakløst eple. Det samme kan vi avgjøre med appelsiner. Det vi kanskje ikke har merket er at smaken har forandret seg fra år til år. Like etter krigen kunne man få de herligste aromatiske appelsiner som så år for år ble mer vannaktige i smaken. Til slutt tror vi at appelsiner skal smake slik. Men den som en gang i sin barndom har smakt en slik aromatisk appelsin vil for alltid ha dette i sin "smakshukommelse". Hvor viktig er det ikke for barn å få oppleve frukt og grønnsaker det virkelig smaker av. Men hva er det som gir planter smak og aroma?

Aromadannelse - et kvalitetsmerke
Da Danmark måtte avstå Norge til Sverige i 1814, ble det fra dansk side ytret bekymring for hvordan det nå ville gå med importen av frukt og grønnsaker fra Norge. Hvorfor denne bekymring fra et rikt jordbruksland som Danmark? I midten av forrige århundre ble Christiania Dampkjøkken grunnlagt. Naturligvis med en dansk kokk som leder. Like etter åpningen kom det til en heftig avisdebatt. Klagen lød på at maten var for kraftig i smaken. Den danske kokk rykket ut og måtte beklage, men han hadde tatt med seg sine oppskrifter fra Danmark og kokt utfra disse. Det han imidlertid ikke var klar over var at han måtte bruke langt mindre av aromatiske grønnsaker for å få frem en tilsvarende smak som med danske grønnsaker. Selv innenfor Norges grenser kan man merke forskjell på jordbær eller krydderurter om de kommer fra Syd-Norge og Nord-Norge. Den mest aromatiske peppermynte kan man f.eks. få fra områder nord for polarsirkelen hvor det i sommerhalvåret hersker dag så å si hele døgnet. Det som tydeligvis påvirker aromadannelsen er plantenes tilgang på lys. Derved dannes bæreren av aromaen, de eteriske oljer (tørre, flyktige oljer). Slike oljer er ekstra varmegivende og brukes derfor i massasjeoljer og i badeoljer. Når plantene er istand til å danne slike oljer som et "ekstrakt" av lyset, er det kanskje mulig å forsterke lystilgangen og derved aromaen?
Det finnes et mineral som har et helt spesielt forhold til lys, det er silisium, eller kisel. Vi benytter det i vindusruter, vi har det i linsen i vårt øye. Plantene har det i sine grønne blad og i stengelen. Dette mineral benyttes i det biologisk-dynamiske jordbruk for å hjelpe plantene til å bli mer mottagelige for lys. I pulverisert form, oppbevart i kyrnes "kosmiske antenner", kuhorn, og rytmisert i vann blir det sprøytet ut over plantene. Resultatet kan vi se ved at grønnfarven blir dypere og modningen skjer raskere. Sammen med de andre biodynamiske preparater gir man plantene et mer harmonisk forhold til de fire elementer Jord-Vann-Luft-lld. Et av resultatene er dannelsen av de aromatiske/eteriske oljer. Samtidig viser det seg at plantenes egen evne til å "smake" styrkes. I forbindelse med Chernobyl-ulykken, falt det også radioaktivt regn over Po-sletten i Italia. Her finnes bl.a. gårder som dyrker biodynamisk (Demeter) ris. Ved analyser viste det seg noe forunderlig: Den bio-dynamiske Demeter-ris hadde langt mindre bequerell enn ris fra nabogårdene. Det har vist seg at planter som har opptatt f.eks. tungmetaller som bly og kadmium gir dette fra seg når de blir flyttet til næringsrik jord. Dette er av den aller største betydning, for syk jord frembringer syke planter, syke planter frembringer sykdomstendenser hos menneskene.
Det vi som forbrukere kan gjøre er først og fremst å skolere våre sanser slik at vi igjen kan ha tillit til hva vi smaker, lukter, fornemmer og ser. Dette er en kunstnerisk vei hvor alle våre sanser må være med. Da kan det gå "et lys opp for enhver" at all ernærings høyeste mål er å formidle planterikets lys- og varmevirkning til menneskets "lysrike", den menneskelige bevissthet. Da kan vi si med Nietzsches ord fra Ecce Homo:
"Ja jeg vet hvorfra jeg stammer, uutslukkelig som ildens flammer gløder og fortæres jeg.
Lys blir skapt i hver en gest.
Kull gir jeg som siste rest.
Flamme er jeg ganske visst."



TIL TOPPEN AV SIDEN