*** TILBAKE TIL INNHOLDSFORTEGNELSEN

*** TIL STARTSIDEN

ANTROPOSOFI I ALLAHS NAVN
Inntrykk fra Sekem Farm i Egypt påsken 2000

Av Christian Egge

I taxien mellom Kairo flyplass og sentrum; store veier, broer, gatekryss. Bil fra høyre - kollisjonsfare! Jeg spør sjåføren om vi ikke burde stoppe for trafikken fra høyre? Svar: "Dette er Kairo. Intet problem". Gassen i bånn, bilen fra høyre forsvant et steds i morgentåken.
Gatekrysset ved al-Azhar-universitetet. 4 filer, 5 biler i bredden i en lang strøm. Alle tuter, alt flyter frem som vann som har funnet sitt løp. Plutselig; en fotball spretter mellom bilene. Naturligvis - en gutt! Så enda en. Europeeren forskrekkes. Heldigvis gjør han intet. Guttene finner ballen og sparker den mellom bilene som hele tiden kjører! Europeeren er skrekkslagen ved tanken på hva som kan hende. Egypteren derimot fornemmer åpenbart situasjonen med alle sanser og beveger seg elegant i strømmen av biler uten hemmende forestillinger.

Sekem Farm

Dr. Bruno Sandkühler, steinerskolelærer fra Stuttgart og jeg er på vei til Sekem Farm i nærheten av byen Bilbeis ca 60 km nordøst for Kairo. Gården og virksomhetene der er riktig nok bygget opp med støtte og hjelp fra europeere, men initiativet og ledelsen lå og ligger ennå sterkt hos egypteren dr. Ibrahim Abouleish, noe jeg tror har vært forutsetningen for at prosjektet har hatt en slik fremgang.
Det er nesten ubegripelig hva som har blitt utført her i løpet av 21 år: Et antroposofisk inspirert utviklingsprosjekt for det islamske kulturområde som i dag er kjent over store deler av Afrika, Europa og USA. I dag omtales Sekem på regjeringshold i land som bl.a. Uganda og Pakistan som en modell og som et pilotprosjekt. Sekem var dessuten ett av få antroposofiske virksomheter eller initiativ som var representert på "Expo-2000-utstillingen" i Hannover der temaet var "Mennesket, natur, teknikk inn i det 21. århundre". En mønstring av "fremtidsstrategier" for menneske og miljø som bygget på den store miljøkonferansen i Rio de Janeiro.
Sekem som betyr noe slikt som "livskraft fra solen", er en fellesbetegnelse på alle virksomheter og initiativ som har utgått fra det arbeid Ibrahim Abouleish startet på moderfarmen nær byen Bilbeis i 1978 -79. På veien dit stopper vi ved Sekems administrasjonsbygg som ligger i Heliopolis i utkanten av Kairo.
Vi møtes av skiltet "Center of Organic Agriculture" - og et stort bygningskompleks hvor jeg gjenkjenner en antroposofisk stil med egyptisk preg: Store hvite flater, lyseblå søylemarkeringer, vindu med skrå vinkler. En annen ny stor bygning som utgjør første trinn i oppbyggingen av et akademi; terrakottafargede vegger, blå vinduskarmer, store vinduer. Luftig, generøst og moderne. Men enda mer overraskende var det frodige parklandskapet som bygningene ligger i. Ulike forsøksfelt rammet inn av høye trær, en blomstrende have i en eksplosjon av farver, en oase av blomsterrabatter. Alt dette på grensen mellom et kaotisk,skittent Kairo og ørkenen!
Her treffer vi Ibrahim Abouleish og hans sekretær som pendler mellom arbeidet i Heliopolis og virksomheten ute på Sekem Farm. Som alle medarbeidere arbeider de svært hardt. Ennå etter 21 års virksomhet opplever vi en sterk pionerånd. Vi besøker også en butikk med Sekems egne produkter: Klær, téer, urter, babymat, naturmedisiner, ferske og tørkede grønnsaker, supper, sauser, hud- og hårpreparater osv. Alt i Demeter-kvalitet i et moderne og stilig lokale.
Etter dette korte besøket kjører vi i en "Sekem-taxi" ut til modergården gjennom ørkenen, en grågul hardpakket, sandaktig leirjord med sporadiske "ordentlige" sanddyner og med en mengde boss langs veien! En og annen enslig vekst i et ødslig, tørt landskap. Like plutselig som ørkenen begynner, like plutselig slutter den.
Vi kommer til en stor gård med et frodig område omkranset av lange alleer med høye trær. Her inne finnes kornåkrer innrammet av palmer, store felt med fórvekster, grønnsak-, urte- og blomsteravlinger. Overalt langs veier og stier citrustrær, palmer, busker og blomster og det hurtigvoksende casuarin-treet som er utrolig hardført og bare trenger vann. Det er for øvrig uavhengig av nitrogen fra jorden og tåler både salt og sand. Vi ser kyr og kalver under palmetak, beitende får, en kamel, duer rundt store "duepalass", store oppstablete høyballer, komposter, kunstferdig anlagte kaktusbeplantninger, blomsterrondeller, en mengde bygninger for foredling og pakning av næringsmidler, tekstiler osv.
Vi guides forbi en forskole, en skole fra 1. til 11. klasse, skoler for yrkesutdannelse (elektriker, metall og snekkeri - alle med statlige diplom), en moské der alle barn møtes kl. 12, kantiner som viser seg å servere utsøkte måltider - alt med egne råvarer av grønnsaker såvel som kjøtt. Vi ser en amfiscene, et "mini-epidauros" der musikeren Magne Skrede fra Steinerskolen i Bergen plutselig dukker opp. Han og jeg testet akustikken med sang og tale - dog uten publikum. Derimot sang vi norske folkemelodier for stedets pedagoger i bygningen "Mahad", institutt for folkepedagogikk under en time for videreutdannelse i geografi.
Allerede den første dagen fikk vi se klinikken eller "Det medisinske senter", et vakkert anlegg bygget omkring en indre gårdsplass med frodige vekster. Her drives allmennmedisin og man kan besøke gynekolog, tannlege, endog mindre operasjoner kan utføres. Øyenlege finnes også regelmessig her. Klinikken har røntgenutstyr og apotek. Ennå har man ikke sengeliggende pasienter - i så fall bare for noen dager.
På vår vandring ser vi at åkrene vannes med vannspredere. Langs med alleene ser vi vannkanaler som graves opp hver dag slik at alt flyter, - egypterne er fra tusener av år tilbake eksperter på vanning. Foruten jordbrukere ute på åkrene eller på traktor vrimler det av mennesker i alle aldre: Skolebarn i ensfargede kjortler - ulik for hver klasse - meget livsglade med glitrende brune øyne og stor lyst til å bli fotografert, - elegant kledde egyptiske lærere og lærerinner, en og annen europeisk lærer og medarbeider osv.
På Sekem ved Bilbeis arbeider ca. 1000 mennesker! De kommer fra byene omkring for å arbeide eller å gå på skole. Noe svært vesentlig er at alle får sine medisinske behov tilfredsstilt på stedet, og ikke minst kunnskap om hygiene. Mange lever under fattige og uhygienske forhold. Klinikken betjener mange av byene omkring - ca 6.000 mennesker.
Mennesker står i kø for å få arbeide her. Lønnen er bra. Alle får gjøre eurytmi i perioder. I tekstilfremstillingen som er et stillesittende arbeide, får arbeiderne perioder i eurytmi og gymnastikk. Alle utøver sine religiøse plikter som f.eks. bønn til rett tid. Spesielle rom er innrettet for dette på arbeidsplassene. Arbeidsmiljøet er stille og rolig.

Islam og antroposofi.
Sekem i dag og i går

Et sentralt tema på Sekem er fellesskap i form av en krets. Hver morgen står vi alle i en sirkel ute under åpen himmel: Ibrahim Abouleish, alle jordbruksarbeiderne, europeiske medarbeidere og vi som er gjester. Først tales i kor et vers av Rudolf Steiner på arabisk ("Das Schöne bewundern"). Hver person sier så helt kort hva han/hun gjorde i går og hva som skal gjøres i dag. Til og med de europeiske medarbeiderne snakker arabisk. Hver røst blir hørt om man er et enkelt landsbymenneske og analfabet eller man er "landbruksingeniør". Lignende kretser gjør man også i skolen og i produksjonen. Ved arbeidsukens slutt dannes en kjempestor ring (eller to konsentriske). Til slutt strømmer alle forbi Abouleish og tar ham i hånden. Ifølge ham er dette med fellesskapsdannelse et sentralt tema i Islam. Menneskene kan bare utvikles sammen med andre, noe Islam som religion vil skape former for. I en kaotisk verden trengs ytre former for fellesskapsdannelse, og på Sekem er f.eks. denne daglige gjentagne krets et middel til dette.
Jeg snakker med Angela Hoffmann, utdannet "budeie", som har arbeidet på Sekem i 19 år og står for alle melkeprodukter, og med Klaus Merckens, engasjert i det biodynamiske arbeid. Begge to er svært engasjerte mennesker med tysk-europeisk bakgrunn. De opplever at antroposofien er en nøkkel til gjensidig forståelse og respekt i denne muslimske kulturen. Man søker det allmennmenneskelige samtidig som man søker å utfylle hverandre. Angela sier at egentlig legges det ikke vekt på om man er kristen eller muslim, - det viktige er hva man gjør. Utviklingstanken om mennesket og menneskeheten og det å arbeide uselvisk anser vi gjerne som "kristne" idéer. Men man finner dem også i Koranen. Inspirasjon til det biodynamiske arbeidet kan man også finne i Koranen. Det gjelder å se menneskene og deres kultur slik de er her og nå, og se hva man kan gjøre for å hjelpe til. Og å lære av hverandre. "Menneskene må bedømmes ut fra det de gjør, ikke ut fra hvilken etikett man setter på hverandre," sier Angela Hoffmann. Her tar vi hverandre som mennesker på vei mot felles mål. Dette er det viktigste. Vi er ulike, men vi er alle i utvikling. I hverdagen på Sekem er europeerne ofte forbilder. Mange egyptere gir oss denne status. Om vi oppfører oss dårlig, er det verre enn om egyptere gjør det. Slik sett må europeeren skolere seg selv.
Ibrahim Abouleish studerte farmakologi i Østerrike, tok doktorgraden og arbeidet i farmasøytisk industri. Syv år før han startet virksomhetene i Egypt lærte han å kjenne antroposofien og alle dens datterbevegelser. Studiet av Rudolf Steiners åndsvitenskap satte i gang en stor forvandling i hans sjel.
Han er vokst opp med Islam og opplevet at han gjennom antroposofien kunne se sin egen religion i et nytt lys. Fremfor alt så han visse motiv stige frem i Koranen som har med menneskelig fellesskap å gjøre. Han fant en overensstemmelse mellom det biodynamiske jordbruk og perspektiv i Koranen på menneskets oppgave og forhold overfor naturen/skapningen.
Både muslimen og antroposofen strever etter livslang læring. Som vi vet finnes det mange ulike grupper i verden som hevder at de handler i islams navn. Det er tydelig at Abouleish arbeider med og søker en "levende islam" med tilknytning til en esoterisk understrøm. Antroposofien var for Abouleish, følte han, noe han allerede var kjent med dypt i sjelen. (Se intervju med ham i boken "Anthroposophie und Waldorfpedagogik in den Kulturen der Welt", - Verlag Freies Geistesleben 1997.) Arbeidet med antroposofien virket fruktbart inn i hans arbeid i Egypt - men også inn i hans religiøse bestrebelser som muslim.
Fremfor alt ble det nå vekket i ham nye idealer; å gjøre noe for sine landsmenn i Egypt. Gjennom besøk i hjemlandet så han fattigdommen og de kaotiske forhold på mange områder. Derfor ville han bidra til en forvandling av landet når det gjaldt jordbruk og næringsliv, industri, kulturliv og sosiale forhold. Det han hadde lært gjennom studiet av antroposofi ville han virkeliggjøre for egyptiske og islamske forhold uten å kopiere noen europeisk modell. Antroposofi vil være fruktbar for alle folk, og på alle religiøst?kulturelle områder. Her strømmet to åndelige "dannelsesbevegelser" sammen: Islam og Rudolf Steiners åndsvitenskap.
I 1977 kjøpte Abouleish ca. 70 hektar ørken. Han ville sette i gang et biodynamisk jordbruk. Man boret etter vann. På 90 meters dyp kunne man hente fossilt drikkevann. Fra 50-60 meter kunne man ta vann til vanning. Dette inneholder litt mer salt. Så fulgte beplantning av rader med casuarintrær. Trær gir skygge, i skyggen kan anlegges kompost.
Nå kom det i stand et kretsløp som har skapt en oase av ørkenen! Foruten modergården har man kjøpt to tilgrensende gårder. Her arbeider muslimer og koptere (kristne) samt antroposofisk orienterte europeere. Og rundt om i Egypt arbeider nå ca. 200 gårder under ledelse og rådgivning av Sekem - med sikre avtaler om avsetning. Ca. 3000 hektar jord drives biodynamisk i Egypt - fra Alexandria til Assuan. Flere tusen mennesker arbeider i denne sammenhengen. Hvordan kan de forstå nødvendigheten av de biodynamiske preparatene? Ifølge Angela Hoffmann finnes det en fordel i den islamske kulturen som gjennomsyrer menneskenes sjeler: Gud finnes! Med andre ord: Det finnes en åndelig realitet. Materien er ikke det eneste. Jeg forsto henne slik at dette med potensering ikke representerte noe merkelig for egypterne - spesielt ikke da selve rytmiseringen og utspredningen av preparatene faller sammen med bestemte bønnetider.

De ulike virksomheter

Hvilke virksomheter og produkter er nå resultatet av Sekem-initiativet? Jeg kan bare nevne noen av disse, da antallet firmaer og kulturelle innretninger er så mange. I begynnelsen hang alt - både administrativt og økonomisk - sammen, men i dag har hver enhet en egen struktur, administrasjon og økonomi. Virksomhetene satser på moderne markedsføring, men målet er å tilfredsstille reelle behov, med best mulige produkter for mennesket i et økologisk perspektiv. "Vi vil bidra til en helhetlig utvikling", sier Klaus Merckens. I dette arbeidet står Sekem i samarbeid med en rekke internasjonale organisasjoner som f.eks. UNESCO, FAO; IFOAM (den internasjonale økologiske jordbruksorganisasjon), EU-organisasjoner m. fl. Man har også kontakt med private stiftelser/organisasjoner som Rockefeller- og Ford-stiftelsene.
Næringslivet på Sekem er med på å bære de sosiale og kulturelle initiativ som f.eks. skolen. Gjennom en aktiv eksport av produkter blir Sekeminitiativet kjent som et helhetlig konsept. I denne sammenheng var tilstedeværelsen på Expo-2000 svært betydningsfull. Det å kunne presentere Sekems produkter i en stor sammenheng vil øke omsetningen samtidig som man kan vise til de sosiale initiativ/virksomheter som er mulig takket være et fungerende, miljøbevisst næringsliv. Begynnelsen til et tregrenet samfunn var således mulig å presentere, og det i et globalt perspektiv fordi Expo-2000 var et verdensomfattende prosjekt.
LIBRA er landbruksfirmaet som i dag dyrker egne - eller har knyttet til seg samarbeidsgårder over hele Egypt. Det dyrkes alle slags kjente grønnsaker, flere sorter ris og andre kornslag, frukt som epler, pærer, fersken, plommer, mango, guava, granatepler, sitrusfrukter, jordbær, druer, bananer etc. Dessuten naturligvis fiken og dadler, alle mulige belgfrukter, sesamfrø, solsikkefrø og en mengde ulike urter. Alle gårdene har Demeter-godkjennelse. (En del av disse produkter fåes i bl.a. Helios-butikkene.)
Melkeprodukter er en viktig del av virksomheten. På Sekem lages yoghurt, både myke og harde oster m.m. Produkter fra LIBRA selges gjennom firmaet ISIS. I begynnelsen lå tyngdepunktet på eksport, mens utviklingen har medført et stadig større salg på hjemmemarkedet. Allerede i 1983 kunne man kjøpe brød, honning og melkeprodukter i lokale supermarkeder under navnet ISIS.
Et eget kapittel utgjør bomullsproduksjonen. PÅ 1990-tallet startet en produksjon av bomull uten bruk av pesticider eller kunstgjødsel og i 1994 ble 4000 mål dyrket biodynamisk. Skadedyr bekjempes med biologiske midler. Dr. Abouleish som selv er utdannet i bl.a. kjemi, oppdaget allikevel spor av pesticider i sin egen bomull. Ikke så merkelig: I Egypt ble bomullsmarkene sprøytet fra fly! Abouleish tok kontakt med den egyptiske regjering og pekte på dette. Da han etter gjentatte kontakter også kunne vise at hans produksjonsmetode hadde bedre resultat både kvalitativt og kvantitativt, tok den egyptiske stat konsekvensene av det: I Egypt er det nå ikke lenger noen sprøyting av bomull fra luften. Man sparte 35.000 tonn pesticider pr. år! Alle bomullsdyrkere som benytter seg av biologisk bekjempelse av skadeinsekter får støtte av staten. I enkelte områder er til og med sprøyting helt forbudt. Kunstgjødsel brukes ennå i stor utstrekning i den egyptiske bomullsdyrking, men ikke på Sekems gårder.
Den biologiske bekjempelse av skadedyr utvikles av biodynamikere i samarbeid med egyptiske forskere. En teknikk er å sette ut feller med feromoner, duftstoffer fra hunninsekter. Duften lokker til seg hannene som derved fanges og forplantningen forhindres. I samarbeid med universitetet i Alexandria har man gjennom eksperiment kunnet påvise at jordens fruktbarhet blir gradvis større på de biodynamiske markene i motsetning til de konvensjonelt dyrkede. Professoren var i begynnelsen ikke villig til å tro dette, men det dokumenteres nå gjennom et doktorarbeid. Det har også vist seg at de biodynamisk dyrkede bomullsplantene får betydelig bedre/sterkere tråder enn de konvensjonelle. Det er kanskje ikke så merkelig for mennesker som arbeider innen det biodynamiske jordbruk, men i Egypt er hele denne bomullssaken ikke mindre enn en revolusjon. Alle tjener på dette - mennesker og natur. Bare ikke pesticidprodusentene.
LIBRA leverer så denne kvalitetsbomullen til statlige firmaer som står for utkjerning, spinning, veving og strikking. Her foregår et samarbeid slik at alle disse bomullstekstiler kan fremstilles fri for kjemikalier. Deretter går tøyet tilbake til Sekem til firmaet CONYTEX, grunnlagt i 1993. Her arbeider egyptiske og europeiske designere sammen og utvikler produkter spesielt innrettet på det amerikanske, europeiske eller det egyptiske marked. CONYTEX produserer baby- og barneklær, pyjamaser, skjorter, kjoler osv. under merket "Cotton People Organic - C.P.O." Klærne er av Demeter-kvalitet. Av tøyrestene lages dukker og tepper.

Naturmedisin. Forskning
Akademiprosjektet.

Helt fra starten ble det dyrket urter på Sekem for téer og medisiner. Under firmanavnet ATOS (grunnlagt 1986) i samarbeid med det tyske "Gebr. Schaette" og "Deutsche Entwicklungsgesellschaft" utvikles såkalte "phytofarmaca", medisiner av naturlige råvarer. Her drives forskning av profesjonelle farmasøyter og alle produkter testes klinisk av helsedepartementet i Egypt og i mottakerlandet. Disse naturlegemidler samt helsetéene selges i flere tusen apotek over hele Egypt. Téene er meget populære. Forskningsinstituttet på Sekem, som i fremtiden kommer til å danne det medisinske fakultet ved akademiet, beskjeftiger en rekke leger, farmasøyter og andre fagmennesker i inn? og utland. Det utvikles nye medisiner. Samtidig forskes det intensivt videre på utvikling av det biodynamiske jordbruk, bekjempelse av skadeinsekter med biologiske midler, metoder for revitalisering av ørkenen osv.
Fakultetet for biodynamisk jordbruk er under oppbygging. I tillegg vil man bygge opp fem andre fakultet: Arkitektur, Kunst (eurytmi, musikk, resitasjon og drama), Bedriftsledelse (Business management), Grafikk og Design, Pedagogikk. Målet er at man i fremtiden skal kunne tilby utdannelse fra forskole til universitet/høyskole. Dog må akademiet utvikles langsomt over en 7-10 årsperiode og i 3 faser. Den første fase er allerede i gang da man har en forskningsinstitusjon som tar imot akademisk ferdigutdannede agronomer, leger, farmasøyter, pedagoger osv. Da den egyptiske stat er fattig må Sekem-akademiet finne andre økonomiske løsninger. Fase 2 kommer når man har samlet nok erfaring og knyttet til seg medarbeidere både utenfra og fra egne rekker. Da vil man kunne tilby et "postgraduate" studium, et trenings- og forskningsprogram som trekker til seg unge forskere eller universitetsstudenter slik at man kan ta en "Master-grad" på Sekem-akademiet. I fase 3 skal man kunne tilby muligheten til et universitets?grunnstudium. Først da skal man forhåpentligvis kunne begynne på Sekem-universitetet direkte etter gymnasiet (11. klasse). Prosjektet er allerede i god gjenge - forskning pågår på mange områder og den første store bygning i Heliopolis har vi allerede sett.

Kamillebarna

I Egypt må barna begynne på skolen før de er fylt 8 år. Har de ikke begynt da, blir de utestengt fra skolen. Frem til 14 års alderen finnes ingen utdannelsesmulighet. Mange foreldre hindrer sine barn bevisst i å begynne på skole slik at de i stedet kan arbeide for å tjene penger, noe som fører til analfabetisme med alle dens konsekvenser. Vi kaller dette barnearbeid. I den egyptiske skolen kan barnet også bli utestengt hvis det ikke greier visse prøver. På Sekem har man faktisk tatt imot barn fra begge disse grupper i lengre tid - og nå i mer institusjonalisert form: En gruppe barn i alderen 9-14 år får halve dagen gjøre lettere arbeid som kamilleplukking, urtesamling og lignende. Derved kan de ta hjem til foreldrene den lønn som forventes. Resten av dagen får barna undervisning i skrivning, matematikk, lesning, håndarbeid, modellering, eurytmi, sang m.m. Når disse barna er 14 år kan de faktisk slutte seg til en normal skolegang. Så lenge de er på Sekem får de også tilfredsstilt medisinske og hygieniske behov. Visse barn får f.eks. faste bad på klinikken.
Sekem ønsker ikke å ha barnearbeidere, men i den konkrete situasjonen i Egypt er dette Sekems bidrag til bekjempelse av analfabetismen - en praktisk løsning på et alvorlig problem. På sikt må naturligvis det opprinnelige problem elimineres.
Skolen fra 1. til 11. klasse følger den statlige læreplan. I Egypt arbeider man etter amerikansk og fransk modell. Statlig kontrollerte multiple-choice-tester gjøres regelmessig. Statlige kontrollører kommer til Sekem. Dog arbeider man så mye som mulig, særlig i småklassene, etter en kunstnerisk, steinerskoleinspirert pedagogikk.
Undervisningsministeren er svært interessert i hva som foregår på Sekem der han ser en pedagogikk som han tror skulle være av interesse for hele Egypt. Her finnes en oppgave på flere plan. Dels må man peke på det fruktbare som gjøres, dels må man forske og kunne peke på at f.eks. utviklingsbegrepet også finnes i Koranen og at det ikke behøver å være noen konflikt mellom Islam og en slik pedagogikk man streber etter på Sekem.
Om man vil arbeide på islamsk grunn må man ikke gi seg til tåls med predestinasjonen og resignert underkaste seg Allahs vilje. For man kan også lese i Koranen: "Allah endrer intet hos et folk så lenge de som tilhører det ikke endrer på seg selv." (Sure 13.11 og 8.53.)
Vanligvis oppfattes mennesket i Islam som en Guds tjener, ja til og med som slave under Guds herre- dømme og ikke som "partner" eller "sønn". Allikevel finnes det steder i Koranen som åpenbarer et annet menneskebilde og et annet forhold mellom Gud og menneske der mennesket inntar en fri og selvstendig posisjon overfor Gud og sin egen utvikling. Noe som mer stemmer overens med det vi i kristendommen kunne kalle en nytestamentlig situasjon.
Både muslimske lærde og statsansatte lærere i naboskapet har vært skeptiske til Sekem. Man har invitert dem til selv å se og høre hvordan alt sammen foregår, og holdningen har blitt forandret. Man har til og med fått kommentaren "Den beste islamske skolen i Egypt".
Bare det som er fruktbart er sant, sa Goethe. Å finne sannhet i Islam og i antroposofien og å tillempe den i virkeligheten - eller enda bedre; å la virkeligheten tale slik at folkets religion fremstår som inspirasjonskilde og uttrykk for praksis i livet krever et intensivt arbeid, noe som gjøres på Sekem.
Om morgenen hører vi et meditasjonsvers av Steiner talt i kor i kretsen. Ukesluttsamlingen innledes med en liten resitasjon fra Koranen ved skolens sjeik (mester). Sabri er koranresitatør og helsepedagog. En umåtelig sympatisk mann med sterk formkraft. Han kunne Koranen utenat før han var 13 år. Hans område er teologi, kanonisk rett og koranresitasjon. Han hadde forsøkt mange andre yrker, men kunne ikke rive seg løs fra sin store kjærlighet; "Den levende Koran". Jeg hørte ham også tale i moskéen på fredagen. For en språkforming!
Magne Skrede fra Bergen som jo er musiker og sanger og jeg som språkformer fikk flere timer Koranresitasjon av Sabri. Det var spennende - og vanskelig. Sabri var en tålmodig lærer. Vi fikk dessuten gjøre språkforming og eurytmi på arabisk med tyske og egyptiske lærere. Sabri var selv meget begeistret for eurytmi: "Det er intelligent bevegelse. Jeg elsker den".
Sabri hadde stor respekt for Abouleishs kunnskap i Koranen og siterte ham med følgende setning som kan stå som motto for dette antroposofiske initiativ i Allahs navn: "Vi må få Koranen ned i skoene!"Vil man vite mer om saken, har Sekem egen hjemmeside på Internett: www.sekem.com. Her finner man adresser m.m.



TIL TOPPEN AV SIDEN