*** TILBAKE TIL INNHOLDSFORTEGNELSEN

*** TIL STARTSIDEN

KJENNER VI DICKENS?
Av Leif Wærenskjold

En råkald marsmorgen i året 1836 reiser en ung mann seg fra det beskjedne frokostbordet og går bort til vinduet. Han ser ut i Londons regnvåte gater der paraplyene beveger seg som tunge insekter. En hestedrosje skrangler avsted og setter sølepyttene i bevegelse. Appelsinselgerne legger resignert et oljeklede over sin utpakning og triller hjemover. Han som fallbyr lommekniver med tolv blad og opptrekker og skomakersyl, klapper herlighetene sammen og putter dem i lommen. Det er nei-dag, med snue og tannverk og biske blikk over frakkekraven. Bare borte på hjørnet, der skjenkestuen lokker med tomflasker og etiketter i vinduet, lyser det varmt ut i morgendisen. Mørke skikkelser smyger skyldbevisst inn gjennom døren efter å ha stukket en avladskilling til henne som alltid står utenfor.
Den unge mann kaster de sorte lokker tilbake fra pannen og løfter blikket over skjeve hustak med blanke taksten og osende piper. Et falmet lys drister seg gjennom skodden et øyeblikk og lar ane en uendelighet av blå himmel bak Londonhverdagen.
På frokostbordet ligger et brev fra forlagshuset Chapman og Hall. Det er stilet til Mr. Charles Dickens, og det inneholder bestilling på en humoristisk tekst om sportsmenns uhell og latterligheter. Kunne Dickens skrive tyve avsnitt på tolvtusen ord i måneden?
Det er den første litterære oppgave Dickens har fått., Han er nu 24 år, har ernæret seg som leilighetsjournalist, og har hatt en liten suksess med en samling humoresker. Han er sønn av en sykelig mor, som han tidlig måtte forsørge, og en fordrukken sjarmør av en far, hvis edrue gløtt innfant seg hver gang mannen ble puttet i gjeldsfengsel. 24-åringen har alle betingelser for å hate, forakte og hudflette verden, og menneskene. Den såre barndom er mere enn sår nok. Det lille han kan, har han lært seg selv. Livet har vært ham en hård og koldhjertet skole. Han har meget å hevne. Og nu har et forlag strakt hånden ut og gitt ham våpnene ...
Charles Dickens feier restene av frokosten vekk fra bordet og begynner en livslang vandring inn i en ny verden ved å skritte frem og tilbake over gulvet mens temperaturen stiger innenfor fadermordersnippen. Han flår av seg vesten og går frem og tilbake i sitt selvproduserte dampbad.
Forlaget har stillet visse betingelser for den unge forfatter. Men Dickens overser fullstendig alle direktiver. I hans indre begynner en verden å folde seg ut, en verden han kjenner og elsker: London og landet omkring den. De trange gatene, de gamle husene, skjenkestedene, rettslokalene, broene, diligencene, kuskene, hyrevognene, torvlivet, gateselgerne, vertshusholderne, bedemennene! En verden av farver, filler, fattigdom, lidelser, hat og tilgivelse, smerte og glede, lengsel og oppfyllelse, larm og fest og fart! Ansikter stiger frem: Den fallerte skuespiller med sørgmodige øyne bak en forfallen maske, plattenslageren med det ukuelige pågangsmot, den koleriske hyrekusk med podagra og enke-skrekk, den fordrukne avholdsmann, rappkjeftede tiggerunger, forstenede rikmanns-ansikter, - og så solen over tåken, smilet i hverdagen, mennesket med interesse for alt og alle: Mr.Pickwick, den oppdagelsesreisende i den nære, eventyrlige virkelighet, borgeren med den store mave og det store hjerte, - og så alle de unge piker, Gud velsigne dem hver og en, hvor de enn måtte ferdes!

*

Charles Dickens vet det ikke selv. Han sitter ved bordet og skriver. Den hellige galskap har grepet ham og forvandlet ham. Han refererer ikke lenger seigside rettsbelæringer. Han refererer livet i dets gru og glede, i hele dets flammende spekter. Han maler en verden som ikke finnes. Han skaper en virkelighet som ingen visste var der, før han så den og skildret den. En virkelighet av skitne rettskontorer, av forsultne studenter, av sløve kelnere, seige steker, sure viner, trekkfulle vogner, våte sengklær, intrigante jurister, feige helter, diktere som ikke dikter, sportsmenn som ikke driver sport, men dank, - elskere som kveles i sitt eget avmektige fett ... og over denne verden av søle og skitt og støv og regn og tåke skaper han en sol som alltid skinner og alltid varmer, en sol som trenger ned i de ynkeligste og mørkeste rønner, opplyser det fattigste hjem, varmer det koldeste hjerte, smelter det mest frosne smil: Og hans sol har et navn, og dens navn er kjærligheten. Kjærligheten til livet i alle dets omskiftelser, til virkeligheten i all dens ynkelighet, til unnfallenheten, hovmodet, feigheten, lurheten og avindsyken
og gjerrigheten! Hans sol er så stor og så sterk at den kan forgylde det alt Sammen, fordi det er i verden, fordi det er til, er selve virkeligheten!
En av de siste dager i mars kom tidsskriftets første avsnitt av Dickens' bok. Den hele og fulle tittel på føljetongromanen var: Pickwlck-klubbens efterlatte papirer, Inneholdende en nøyaktig beretning om dens korresponderende medlemmers vandringer, farer, reiser, hendelser og idretter.
La det her være undertegnede tillatt å opplyse, at ingen av den medisinske videnskaps beroligende midler eller "vær-glad-piller" har tilnærmelsesvis en slik virkning som beretningen om Mr. Pickwick og hans venners eventyrlige reiser, idretter og opplevelser. Når livet går deg imot, hva det sjelden unnlater å gjøre, så finn frem Pickwick-klubbens efterlatte papirer og les. Det krever en liten startkapital av ro og tålmodighet før de tunge hjul kommer i bevegelse, men så er man med på en selskapsreise uten like i historien.
Fra det øyeblikk ferdens leder steg ombord i den første drosjen og halte frem sin notisbok for å notere alt han så og hørte av interesse på reisen, kan man telle hans reisefeller i millioner og atter millioner.
Pickwick-klubben ]a grunnvollen til Dickens' berømmelse. Og den popularitet som han vant i 24-års alderen, beholdt han hele livet. Det var en popularitet som ligger helt utenfor vår tids muligheter for en forfatter. Radio, TV og film kan nok produsere stjerner og kjendiser, men en millionenes husvenn som Charles Dickens, kan de ikke skape. Han gå alle det de ville ha. Stormende humor til far, følelser og patos til mor og datter, dramatikk og samfunnskritikk til den unge sønn. På det plan var han en uforlignelig underholdningsforfatter. Men han var så meget mere enn bare det. Hans umåtelige interesse for alle livets tilskikkelser, for samfunnets minste såvel som for de lysende skikkelser i tiden, hans sinns uoppslitelige rikdom, og et velsignende smil som av et godt hjerte rundet av de alt for skarpe konturer ...

*

I bøkene har Dickens formådd det vanskeligste av alt, å forvandle sorg, savn, nederlag og smerte til ekte glede, takknemlighet og tålmodighet. Han kunne gjøre Wergelands ord til sine: "Fornærmelser avler kun perler i mitt hjerte ..."

Les David Copperfield. Les Bleak House.
Mangt og meget kan synes vår tid for sukkersøtt, for romantisert. Men den lange linje i bøkene bærer videre. De svake avsnitt er preget av tiden, og vi kan tåle å konfronteres også med den. Men de blir uvesentlige mot det som lyser frem av menneskevisdom, av ekte godhet.
Har man fulgt den unge David Copperfield gjennom hans barndoms prøvelser, hans ungdoms dumheter og hans modnings ydelser, da har man vunnet en venn
som har meget å gi. Den lille forglem-meg-ei-mann som livet ikke kunne skitne til, er så velsignet umoderne i vår tid, så herlig urealistisk, og allikevel bærer av en virkelighet av en høyere orden, en virkelighet som må skapes av den enkelte.

Charles Dickens verden er åpen for barn og gamle.
Den som står midt i livet og som strever for karrieren, oppfylt og opptatt av alle nyttige og unyttige gjøremål, har sjelden ro og balanse nok til å veie verdier på en så følsom vekt som den Dickens betjener seg av. Pickwick-klubben er vel en åpen bok for alle aldre, men bøker som David Copperfleid, The Old Curiosity Shop og Bleak House holder lukket fra det 17. til det 55. år.
Har man en gang skimtet gullgrunnen i Dickens bilder, vil den alltid være der, og de tilsynelatende overflødige detaljer og forunderlige innfald som vi før har hastet forbi, får nå sitt eget liv, sin egen verdi, blir minner som lever videre når de store intriger er glemt.
I den verden han har skapt, lever en tidsalders storhet, munterhet, grusomhet og godhet i udødelige skikkelser. Hvert møte med dem gir oss nye krefter, ny glede, ny kraft.
Dickens har i kanskje større grad enn noen annen romanforfatter utfoldet et menneskehetens arsenal av muligheter. Det er vi, han takknemlige arvinger, som må forvandle disse muligheter til nye evner, i et koldere klima, under en hårdere himmel.
Charles Dickens er en moderne sosial forfatter i den betydning, at han, som. bedre enn noen har kunnet skildre de fattiges grå hær, de ulykkeliges endeløse tog, massemenneskenes fellesskjebne, samtidig har levenqegjort hvert eneste individ slik at dets egenart stiger frem, For Dickens er hvert ynkelig menneskekryp betydningsfullt, enestående og dypt originalt Det er bare avstanden som gjør individer til masse. Nærheten gjør dem til enkeltmennesker med hver sin skjebne, hver sin fødsel og hver sin død.-

*

Biografiske data: Charles Dickens ble født 7/2 1812 i Portsmouth.
Faren i gjeldsfengsel 1823. Charles på skokremfabrikk. Senere skolegang. Kontorist i London. Rettsreferent. Debuterer i Monthly Magazine 1833.
Pickwick Papers 1836-37. Oliver Twist 1837-39. Nicholas Nickleby 1839. Opplesningsturné i USA 1842. Martin Chuzzlewit og Julehistorier 1943.
Dombey og Søn 1846. David Copperfleid 1849. Blook House 1852.
Hårde tider 1854. Lille Dorrit 1855. To byer 1859.
Lysende utsikter 1860. Vår fellesvenn 1865.
Charles Dickens døde 9. juni 1870.



TIL TOPPEN AV SIDEN