LIBRAs nettadresse: www.libra.antropos.no
NYTT NUMMER:
Nr. 2 - 2010, 38. årgang
"KAMPEN OM INDIVIDET"
INNHOLD:
Trond Skaftnesmo:
IMPULSEN FRA GONDISHAPUR
Oddvar Granly:
DET SANDBERG & KRISTOFFERSEN FORTELLER OSS
Rudolf Steiner:
DET FEMTE EVANGELIUM
Andrej Belyj / Assja Turgenjev:
TO RUSSISKE KUNSTNERE SKILDRER RUDOLF STEINERS FOREDRAG OM "DET FEMTE EVANGELIUM"
Terje Christensen:
LORENZO RAVAGLI: ZANDERS FORTELLINGER
Kaj Skagen:
GIREIDUA!
Bjørn M. Moen:
LITT OM GRAVSKRIFTER
Erik Marstrander:
BEVISSTHET OG HJERNE (BOKANMELDELSE)
Henning Næss:
JENS BJØRNEBOE OG DET POLITISKE - EN KOMMENTAR
Ketil Bjørnstad / Ingeborg Solbrekken:
MINNEORD OM AMALIE CHRISTIE
Den russiske dikteren Andrej Belyj (1880-1934) hører til de mange fremstående kunstnere innenfor den antroposofiske bevegelse på Steiners tid. Sammen med kunstnerkolleger og andre antroposofer fra en rekke land deltok han på byggingen av det første Goetheanum i årene omkring første verdenskrig. I erindringsboken Verwandeln des Lebens forteller han om sine opplevelser fra denne tiden og gir et levende og personlig bilde av miljøet i Dornach, sine møter med "der Doktor" og hans nærmeste medarbeidere. – Et lengre kapitel i boken er viet Rudolf Steiners besøk i Norge høsten 1913, da han holdt sine foredrag om "Det femte evangelium" i Oslo. Vi gjengir i dette hefte utdrag fra dette kapitlet, hvor Belyj skildrer Steiners opptreden i Nobelinstituttets sal, som han sier adskilte seg merkbart fra den foredragsstil tilhørerne ellers var vant til: "Mens han i München hadde 'innfunnet seg', streng og behersket, så styrtet han nærmest inn her, satte med et sprang – i ordets direkte og ikke overførte betydning – opp til talerstolen. [...] Han virket som et menneske som med de største anstrengelser hadde besteget et Sinai og hatt bestemte opplevelser der, en som var blitt rystet av uforutsigbare omstendigheter."
I Rudolf Steiners foredragsvirksomhet under hans i alt åtte Norges-besøk utgjør de kristologiske temaene et gjennomgående motiv. "Den tid er kommet da menneskene vil måtte forstå Kristus, erkjenne ham," sier han i innledningen til 1913-foredragene. Og i foredraget "Verdenspinse" ved sitt siste besøk i 1923 formulerer han "antroposofiens budskap" slik: "Å forstå mysteriet på Golgata riktig, ut fra vår tid, er antroposofiens oppgave." Steiner ville forbinde den kristne impuls i vår tid med erkjennelseslivet og vise veien til en utvikling av bevisstheten som svarer til samtiden og vår kultursituasjon, og hvor målet er den frie individualitet.
*
Menneskets bevissthetsutvikling i vår tid er kampen om individet. Trond Skaftnesmo skildrer et viktig, men ennå lite kjent stadium i denne kampen i sin artikkel om akademiet i Gondishapur. Den moderne teknologi har historiske røtter som overraskende nok viser seg å gå tilbake til orientalske visdomsskoler, og som gjør spørsmålet om en forvandling av fortidens erkjennelseskrefter til en praktisk sosial oppgave i vår egen tid. Denne problematikken vil bli nærmere utdypet i Skaftnesmos bidrag i neste nummer om virkningshistorien fra Gondishapur.
Oddvar Granlys artikkel om "Det Sandberg & Kristoffersen forteller oss" er en utførlig kommentar til en nylig utgitt publikasjon rettet mot Steinerskolene og antroposofien, og gir samtidig en sammenfattende behandling av grunnleggende spørsmål som stadig dukker opp i den offentlige debatt om Steinerpedagogikken.
TIDLIGERE HEFTER I 2010:
Nr. 1 - 2010:
"ANTROPOSOFI OG KULTURKAMP"
NESTE HEFTE:
Nr. 3 - 2010:
"NATURERKJENNELSE KONTRA TEKNOVITENSKAP"