LIBRAs nettadresse: www.libra.antropos.no

NYTT NUMMER:

Nr. 2 - 2012, 40. årgang

"EVOLUSJON OG BEVISSTHET"

INNHOLD:

Evolusjon og bevisthet (A.M.)

Trond Skaftnesmo: En gang var verden et menneske II: Den nye antropomorfismen

Karl-Martin Dietz: Antroposofi og fornuftens fremtid. Hva er egentlig vitenskapelighet?

Wolfgang Schad: Om det kristne i darwinismen (I)

Rudolf Steiner: Den kristne impuls som forutsetning for utviklingstanken

Psykologi og jus må ikke blandes

Trond Skaftnesmo: To dialoger om ånd og vesen

Frode Barkved: Alf Larsen - en norsk pendant til Harald Nielsen

Henning Næss: Antroposofi - et personlig anliggende? (Leserbrev)





Spørsmålet om "antroposofi og vitenskapelighet" ble på ny aktualisert ved 150 års-markeringen av Rudolf Steiners fødsel i fjor. I dette hefte forsøker vi å belyse den moderne vitenskapelige tenkning og menneskets bevissthet i et utviklingsperspektiv, med utgangspunkt i det spørsmål Karl-Martin Dietz har valgt som undertittel til sin artikkel: "Hva er egentlig vitenskapelighet?"

Trond Skaftnesmo beskriver bevissthetsveien gjennom historien som en nedadstigende prosess, hvor mennesket gradvis mister sin følelse av kosmisk tilhørighet og sin instinktive erfaring av en oversanselig virkelighet. Med naturvitenskapens gjennombrudd i renessansen måtte denne kosmiske hjemstavnsfølelse etter hvert vike for et stadig mer innsnevrende blikk, rettet mot de rent mekaniske og kvantifiserbare aspekter av virkeligheten. Ved enden av denne "dødsmarsjen" (Skaftnesmo) står transhumanismens ribbede menneskesyn, "det maskinforsterkede menneske, kyborgen, som et ideal for fremtiden". Men i konfrontasjonen med bildet av et fremmed og avsjelet kosmos ligger også kimen til en oppvåkning og en ny helhetlig forståelse av naturen og mennesket.

Wolfgang Schad er biolog og tidligere professor ved Universitetet i Herdecke, hvor han i mange år ledet instituttet for evolusjonsbiologi og morfologi. I sin artikkel i dette hefte minner han om at utviklingsideen ikke er en tanke som først dukker opp med Darwin og hans samtidige på 1800-tallet. Den lever som en overordnet idé i den nyere tid og representerer selve den dynamiske impuls for bevisstheten i vår kulturepoke, som Rudolf Steiner har kalt "bevisshetssjelens tidsalder".





TIDLIGERE NUMMER I 2012:

Nr. 1: "Antroposofi - frø til en ny kultur"




TIL TOPPEN AV SIDEN