*** TILBAKE TIL INNHOLDSFORTEGNELSEN

*** TIL STARTSIDEN

RUDOLF STEINER OG O.T.O.
Okkulte vrangforestillinger gjennom 80 år

Av Oddvar Granly

Av en eller annen merkelig grunn skjer det om og om igjen: Når man begynner å lese såkalt okkult litteratur om frimurerlosjer, medier, rosenkreuzere, mystiske templer osv. finner man feil på feil - side opp og side ned. Det ligger i sakens natur at emnene er mindre kontrollerbare, men når kjente årstall ikke stemmer, navn eller boktitler er galt skrevet, blir mistenksomheten skjerpet. Den undersøkende evne og oppmerksomheten er kanskje likeså slapp på de mindre kontrollerbare områder.
I litteraturen om Rudolf Steiner har den feilaktige oppfatning dukket opp med jevne mellomrom i snart 80 år, at han var stormester i frimurerordenen O.T.O. (Ordo Templi Orientis). Det har vært en virkningsfull beskyldning, fordi O. T .O. etterhvert fikk et dårlig renomme, da det ble kjent at den praktiserte seksualmagi i de høyere grader og at Aleister Crowley, som ble en av satanistenes viktigste profeter, sluttet seg til ordenen.
Den første som satte frem påstanden om Steiners høye verv innenfor O.T.O. var den katolske presten Max Kully i 1920. Han ledet menigheten i Arlesheim - tett ved Goetheanum - og følte antroposofenes virksomheter som en trussel. I foredrag og skrifter gikk han sterkt ut mot Rudolf Steiner (f.eks. "Die Geheimnisse des Tempels von Dornach", Basel 1920/21). Hans falske påstander ble imøtegått av Steiner selv og av hans medarbeidere Roman Boos, Karl Heise og Louis M. I. Werbeck - både i skrift og tale, men det kunne ikke forhindres at de samme anklager dukket opp igjen og igjen. Hver gang har de blitt imøtegått fra antroposofisk hold, men nye angripere har tydeligvis hatt større interesse for å fremheve anklagene enn imøtegåelsene. Fristelsen for moralens voktere til å spre uetterretteligheter har vært for stor. Så er resultatet at gale oppfatninger befester seg og vinner innpass i den mer eller mindre seriøse litteratur.
Norge
Her skal bare nevnes et par eksempler fra de siste år i Norge. På Luther Forlag i Oslo kom det i 1993 en bok av den svenske forfatter Håkan Arlebrand, bearbeidet for norske forhold av Arild Romarheim fra Menighetsfakultetet: "Det ukjente. Om okkultisme og åndelighet i en ny tidsalder." På s. 136 kan vi lese følgende om Steiner i de første årene etter århundreskiftet:
"På den tiden drev Steiner med rituell magi, et faktum både han og tilhengerne senere helst ville skjule (King 1970, s. 101). I 1906 tok Steiner initiativet til opprettelsen av ordenen Mysteria Mystica Aeterna (MMA) som var en gren av OTO (OrdoTrempli Orientis). Med tanke på Steiners senere utvikling som leder for antroposofien, regnes det vanligvis som usannsynlig at han drev med den rituelle seksualmagien som karakteriserte OTO (se kapittel 8.14.) Som stormester for MMA hadde Rudolf Steiner tittelen Supremus Rex - en tittel forbeholdt dem som var innviet i ordenens høyeste grader. Innen disse gradene ble det bedrevet seksuell magi (Dvorak 1991, s. 312). Vi bør også merke oss at Steiner fortsatte som stormester for MMA helt til 1914, altså etter opprettelsen av Antroposofisk Selskap! Det er mulig at Rudolf Steiner sluttet seg til OTO fordi han planla å danne en internasjonal, okkultistisk føderasjon som bygget på OTO (Webb 1976, s.67)."
Den litteratur Arlebrand viser til er angitt til slutt.1-3
Redaksjonen for humanetikernes medlemsblad Humanist har vist en likeså sterk interesse for å angripe antroposofien som visse kirkelige kretser. Mens sistnevnte gruppe mener antroposofien er ukristelig, er humanetikerne forferdet over at det lukter kristenmannsblod og åndelighet av samme anskuelse. I en nærmest hellig misjonsiver har Humanist med jevne mellomrom siden 1981 bragt artikler der det mildest talt er langt mellom saklighetene. Vi skal nå la dette bero, ettersom innleggene etter tur er besvart, men la oss bare minne om noen linjer fra Humanist Nr. 6 1988 som berører denne artikkels tema. Her blir Rudolf Steiner satt inn i den sammenheng bladet mener han hører hjemme i. Under et bilde av Aleister Crowley får bladets lesere følgende informasjon:
"Også kjent som "666" og "dyret". Narkoman og sadistisk okkultist, som etter bruddet med sin familiebakgrunn i den strengt puritanske sekten "Plymoth-brødrene", utviklet en like streng satanistisk anti-puritanisme. Oppdaget i 20-årsalderen at han var den anti-krist som omtales i Bibelen og prøvde etter dette forgjeves å overta den hemmelige losjen "Order of the Golden Dawn". Senere klarte han å få kontroll med den seksualmagiske ordenen Ordo Templi Orientis (OTO), som Rudolf Steiner også var initiert i."
Dette står på side 10 og den siste opplysning blir for sikkerhets skyld gjentatt på side 15 under et bilde av Rudolf Steiner.
Svartebok om antroposofi
I Mellom-Europa ble den antroposofiske verden rammet av rystelser på nyåret da boken "Schwarzbuch Anthroposophie" av de to brødrene Guido og Michael Grandt utkom på Carl Oberreuter Verlag i Wien. Her gjøres Steiner igjen til stormester i O.T.O. og dermed kan det settes frem de groveste beskyldninger om satanskult, seksualmagi og andre forskrekkeligheter. De to forfatterbrødre har ikke kunnet finne et eneste utsagn i Steiners verk eller peke på noe konkret ved hans adferd som kan vise at han har vært delaktig i seksualmagi eller satan-kultus. Men det er slik allikevel, og årsaken er enkel: "Steiners åndeliggjort-satanisk-besatte tankestrømning må ha en opprinnelse. Hvor denne opprinnelse ligger kan enhver få vite som vil vite det: det er Ordo Templi Orientis, kort O.T.O." (s. 118). Demonien i Steiners anskuelse gjennomtrenger etter forfatternes mening hele det antroposofiske arbeid og ikke minst Waldorfskolene. Alle foreldre advares på det innstendigste mot å sende sine barn til skolene. Spesielt henger de ut internatskolen Schloss Hamborn der de har registrert at det har vært en viss uro. En frustrert mor hadde satt frem harde anklager over bestemte forhold ved skolen. Beskyldningene førte til at to offentlige instanser foretok undersøkelser ved internatskolen, men de kom begge til at klagene var uberettiget og avgav sin erklæring om dette før boken ble utgitt.
Mye av innholdet i boken ble publisert allerede høsten 1996 i form av to TV-programmer, i september i Tyskland og i november i Østerrike. Da boken utkom i begynnelsen av februar i år, var antroposofene i Mellom-Europa godt forberedt. En aktiv innsats ble gjort på to områder.
For det første gikk man til rettslige skritt for å stanse salget av boken. De forlengst gjendrevne beskyldningene mot Schloss Hamborn ble grunnlag for å gå til sak. Dessuten hadde forlaget benyttet et bilde av Steiner uten å ha innhentet bruksrett ved Verlag am Goetheanum. Resultatet hittil - i skrivende stund - er at boken er forbudt i Tyskland og Sveits, mens den er tilsalgs i Østerrike. I pressen fikk boken en blandet mottagelse. Enkelte aviser har gjengitt bokens budskap på en ukritisk måte, men Der Spiegel og flere seriøse aviser i Tyskland og Østerrike har stemplet boken som et spekulativt makkverk, og dette har ført til at boken ikke har fått den utbredelsen man hadde regnet med.
For det andre har utgivelsen ført til en forsterket innsats for å dokumentere at Rudolf Steiner ikke var O. T .O.- medlem. I arkivet ved Rudolf Steiner Nachlassverwaltung i Dornach er alle relevante dokumenter gjennomgått på ny, og resultatet av undersøkelsen er at det ikke finnes grunnlag for å gjøre Steiner til O.T.O.-medlem. Dertil har man - som vi til slutt skal komme tilbake til - tatt kontakt med de to nålevende fremste spesialister på O.T.O.'s historie. De er ikke antroposofer, og de har kommet til det samme resultat. En rekke artikler er skrevet i sakens anledning, de mest tungtveiende i ukeskriftet Das Goetheanum. 4-7
Dagbladet
Her i Norge var igjen Dagbladet alltid foran og berettet om svarteboken. Avisens korrespondent i Praha, Håkon Lund hadde fisket opp saken fra pressen, og den 17. mars stod hans artikkel i Dagbladet. Under et bilde av Steiner heter det innledningsvis: "Var Rudolf Steiner satanist, rasist, nasjonalist og ledende medlem i hemmelig losje som dyrket seksualmagi?" Grandt-brødrene har ikke spesielt uttalt seg om Steinerskolene i Norge, men Lund finner grunn til å slå fast: "Alene i Norge har 26 Steiner-skoler rundt 4200 elever. De blir forgiftet med det satanisk-besatte tankegodset til Rudolf Steiner, mener forfatterne... Høydepunktet i boka er skildringen av Steiners angivelige medlemskap i frimurerlosjen O.T.O. (Ordo Templi Orientis). Seksualmagien, med fokus på "det erigerte kjønnslem", skal ha stått i sentrum for den verdensomspennende okkulte ordenen, der Steiner var den tyske lederen i årene 1906-14. Utover at han hyllet orgasmen - fordi den sto i sammenheng med forplantningen i "verdensutviklingens tjeneste" - innrømmer forfatterne at de ikke vet så mye om Steiners eget seksualliv."
For enkelte er det tydeligvis om å gjøre å mene noe sterkt og opprivende om Steiner og antroposofien - samme hva det er, hvis det bare pisker opp litt skrekk og gru. Etter å ha lest ovenstående minnes man noen utsagn av Håkan Blomqvist som Humanist for noen år siden gjorde til sannhetsvitne om antroposofien. I en av artiklene forsikrer han selv om sine kvalifikasjoner, at han "har lest cirka tre hyllemeter med antroposofisk litteratur, samtlige nummer av tidsskriftene Antropos og På väg, atskillig tysk antroposofisk litteratur, samt en tid også har fulgt med i tidsskriftet Die Drei. Jeg er oppdratt av foreldre som var og er antroposofisk innstilt samt sterkt påvirket av vår tidligere antroposofiske huslege. Årene 1974-77 var jeg selv aktiv antroposof og hadde mange diskusjoner med aktive innen bevegelsen." Humanist Nr. 3, 1990 s. 30. (Hans mor har siden erklært at hun og hennes mann ikke er antroposofer, men det får så være). Denne mesterdetektiven i Steiners verk hadde funnet ut følgende: "Antroposofien fremstår som en gledeløs, nytelsesfientlig, luthersk pliktmoral. Den er psykologisk usunn, nevrose- og angstskapende. Seksuell undertrykkelse og frykt for følelser er antroposofiens kjennemerke." Humanist Nr. 1, 1990 s. 22.
Tilbake til Dagbladet. Etter at Lunds artikkel hadde stått på trykk, skrev undertegnede straks et svarinnlegg, vel vitende om at man måtte fatte seg i korthet for å få noe på trykk i en tabloidavis. Det ble på ca. 1 side, men da jeg tok kontakt med avisen for å spørre når det kunne trykkes, fikk jeg svar av redaktør Dag Kullerud at innlegget var altfor langt. Hvis det oversteg 3400 tegn, ville det avvises. (Etter PC-enes gjennombrudd regnes tekstlengder i antall tegn, dvs. bokstaver, tegn og mellomrom tilsammen. 3400 tegn = ca. en A-4 side). Ettersom Lunds artikkel også inneholdt utsagn om rasisme, om en linje fra Steiner til Hitler og andre usmakeligheter, syntes jeg det var rimelig at man fikk en del spalteplass. Man trenger ikke mange linjer for å slenge ut de verste beskyldninger, men en underbygget imøtegåelse krever noe mer plass. Men det var ikke tale om! I tabloidkulturen begrenses åndsfriheten til 3400 tegn. Innlegget ble forkortet til 3356 tegn og ble trykket i avisen den 25. mars, mens det var påskeferie.
Feilene om Steiner og O.T.O.
På det punkt som har med O.T.O. å gjøre skal det her berettes mer utførlig enn det som var mulig i Dagbladet. Man kan spørre: Hva bygger man på når man setter Rudolf Steiner i sammenheng med O.T.O.? Svaret er i korthet at en person hadde to funksjoner som man blander sammen på en uberettiget måte. Theodor Reuss var utnevnt til å være den formelle forvalter i Tyskland av misraim-memphis-ritusen som Rudolf Steiner på et tidspunkt ønsket å føye inn i det esoteriske arbeid i Teosofisk Samfunn, og den samme person utformet og preget O.T.O. Feilene, rotet og misforståelsene har flere grunner: For det første blander man sammen den tradisjonelle misraim-memphis-ritusen og den ritus som etterhvert ble praktisert innenfor O.T.O. For det andre legger man ingen vekt på forskjellen mellom det Rudolf Steiner "overtok" og det han i tiden fremover formet ut på en selvstendig måte. For det tredje har man uklare forestillinger om når O.T.O. ble dannet. La oss ta tingene i rekkefølge:
I 1902 blir Rudolf Steiner utnevnt til leder av den tyske avdeling av Det teosofiske Samfunn. Her bestod den såkalte "Esoteriske skole" som Steiner også ble bedt om å lede for Tyskland og Østerrike fra mai 1904. Steiner søker etter midler til å forsterke den åndelige skolering for medlemmene og kommer til at symbolsk-kultiske former, slik de praktiseres i den såkalte misraim-memphis-ritus innenfor frimureriet kunne være egnet for dette - som et grunnlag. Steiner sporer misraim-ritualenes opprinnelse tilbake til gamle egyptiske mysterie-skoler og nevner at evangelisten Markus senere i samarbeide med en egyptisk innviet fornyet ritualene. (8 s. 94). Memphis-ritualene ble formet i første halvdel av forrige århundre og forstås som en etterligning av den gamle egyptiske ritus. Begge former ble praktisert separat inntil engelskmannen John Yarker (1833-1913) forener de to sammen med den skotske 33°-Cerneau-ritus i en organisasjon. (8 s. 493, skrevet av utgiverne). I 1902 fikk Theodor Reuss (1855- 1923) av Yarker rettigheten til å forvalte denne ritus i Tyskland. Steiner forstår å verdsette engelskmannen John Yarker som en betydelig personlighet. "Der ausgezeichnete Maurer John Yarker." (9 s. 110). Derimot hadde han liten sans for Reuss, som var den person som kunne gi ham et charter til å praktisere misraim-memphis-ritusen i Tyskland. Theodor Reuss hadde allerede et tvilsomt rykte da Steiner forhandlet med ham fra slutten av 1904 til årsskiftet 1905/06. I et brev til Marie von Sivers (hans senere kone) skriver Steiner den 30. november 1905: "Frimurersaken vil vi ta hånd om på en sindig måte, uten å forhaste oss. Reuss er ikke et menneske man på noen som helst måte kan bygge på. Vi må være klar over at forsiktighet er helt nødvendig. Vi har å gjøre med en "ramme" og i virkeligheten ikke noe mer. For øyeblikket er det intet bak denne saken. De okkulte makter har helt trukket seg tilbake. (8 s. 81).
Når saken skulle gå formelt riktig for seg, måtte den gå ad embetsvei, dvs. via Reuss. Dessuten kjente Steiner seg forpliktet av den lov for det spirituelle liv som sier at man må knytte an til det historisk gitte. Til en viss grad kan hendelsene på dette område sammenlignes med grunnleggelsen av Kristensamfunnet i 1922. Rudolf Steiner var den avgjørende hjelpende kraft i denne tilblivelse, men det forelå et vesentlig grunnlag fra fortiden. Friedrich Rittelmeyer som celebrerte den første "Menneskevigslingens handling" var allerede presteviet i et bestående kirkesamfunn, Den evangeliske kirke. Fra dette forbindelsesledd til tradisjonen kunne Steiner være nyskapende og forme ut ritualene i pakt med det han kunne erkjenne som åndens krav til en moderne kultus.
I det ovenfor siterte brevet til Marie von Sivers omtaler Steiner den overleverte ritus som en ramme og ikke noe mer. Et år før dette, den 16, desember 1904 holder han et foredrag i Berlin om frimureriets vesen og oppgave (9 s. 111). Han er allerede da klar over begrensningene i det overleverte: "Når De altså hører noe om misraim-memphis-retningen, så må De ikke tro at denne idag har en betydning for fremtiden. Den er bare rammen, hvori det en gang kan settes inn et godt bilde." Steiner ser på den ene side berettigelsen i å gjøre bruk av symbolsk-kultiske former for den åndelige skolering, men disse må ikke bare prege seg inn i menneskene på en ubevisst måte. Det kan føre til manipulering, at man blir verktøy for politiske mål i broderskap osv. Det må appelleres til en klar erkjennelse, ikke ved at formene forklares på en forstandsmessig måte, f. eks.: dette symbol betyr det og dette det, men at man "først ut fra gangen i jord- og menneskehetsutviklingen åpenbarer hemmelighetene og så lar symbolikken oppstå ut fra dette." (8 s. 62, 63). For med ett ord å karakterisere arten av arbeidet bruker Steiner betegnelsen "erkjennelseskultisk" (8 s. 129).
Frem til 1914 ledet han denne esoteriske skolering og med den overleverte "ramme" som utgangspunkt føyde han stadig nye innsikter og åndelig substans til det erkjennelseskultiske arbeide. Hans foredrag, brev og dokumenter innenfor arbeidskretsen er utgitt i Rudolf Steiner Gesamtausgabe. Ved utbruddet av Den første verdenskrig nedlegger han hele virksomheten. Et fortsatt arbeide av denne art mener han blir umuliggjort av det hat og de lidenskaper som krigen utløser i den åndelige atmosfære.
Etter 1906 har Rudolf Steiner intet møte med Theodor Reuss. Sistnevnte arbeider i årene fremover videre med sin losjevirksomhet og i 1912 står han i spissen for O.T.O.'s offisielle grunnleggelse. Ting kan tyde på at ordenen har hatt en privat og uoffisiell eksistens i årene før 1912, men blant historikere om emnet regnes 1912 som året for O.T.O.'s grunnleggelse.(10 s. 153). Blant de personer som er nevnt i dokumentet for grunnleggelsen er Steiners navn ikke nevnt. Denne ordens rykte blir sterkt belastet da Aleister Crowley - som nevnt en av satanistenes viktigste profeter - blir stormester i O.T.O. fra dette grunnleggelsesår. Rudolf Steiner har aldri hatt noe med Crowley å gjøre.
Det som er fremstilt og dokumentert fra antroposofisk side om Steiners forhold eller snarere ikke-forhold til O.T.O. er i den siste tid fullt ut bekreftet av forskning utenfor antroposofenes krets. Det tyske månedstidsskriftet "Info 3" arrangerte den 29. januar i år en pressekonferanse i Frankfurt i anledning av Grandt-brødrenes "Schwarzbuch". Man hadde invitert Josef Dvorak, som er en anerkjent spesialist på frimurerordener ved århundreskiftet. Han hadde tidligere skrevet en bok der han hadde gjort Steiner til stormester i den "seksualmagiske" O.T.O. (Denne bok støtter Arlebrand seg på 2). På denne pressekonferanse erklærte Dvorak at han etter grundigere studier har måttet revidere sin oppfatning. "Steiner hadde ingenting å gjøre med denne orden... Påstander om at Steiner hadde praktisert O. T .O.-riter er fullstendig grepet ut av lufta." 11
Endelig har det for kort tid siden, i april kommet ut en bok av Peter R. König, den angivelig fremste spesialist på O.T.O.'s historie idag.: "Der Grosse Theodor Reuss Reader" (RWE Verlag). En liten del av boken dreier seg om Steiners forhold til Reuss. At Steiners esoteriske arbeid og O. T .O. er to helt forskjellige ting bekreftes. Under arbeidet med boken hadde han flere henvendelser til arkivet ved Rudolf Steiner Nachlassverwaltung i Dornach, og König har gitt tillatelse til at utdrag av korrespondansen med arkivet kunne offentliggjøres i Das Goetheanum. Her siteres noen linjer fra hans brev den 23. mars 1997: "Idag, søndag har jeg fått ferdig Der Grosse Reuss Reader, og jeg har fått det sterke inntrykk, at hele OTO i Reuss' levetid i første rekke har bestått av ham selv.. 12

Kilder

1. Francis King: "Ritual Magic in England. 1887 to the present day". London: Neville Spearman 1970.
2. Josef Dvorak: "Satanismus: Schwarze Rituale, Teufelswahn und Exorcismus, Geschichte und Gegenwart". München: Wilhelm Heyne Verlag 1991.
3. James Webb: "The Occult Establishment". La Salle, Illinois: Court Publ. 1976.
4. Hella Wiesberger og Julius Zoll: "Über Rudolf Steiners Verhältnis oder Nicht-Verhältnis zum O.T.O. Studie aus dem Archiv der Rudolf Steiner Nachlassverwaltung". Das Goetheanum Nr. 40, 5. januar 1997.
5. En studie på 24 sider av Stefan Leber: "Schwarzmagisches Sektierertum und geistige Verführung". Spesialbilag til Das Goetheanum, Nr. 44, 2. februar 1997.
6. Walter Kugler: "Schwarzbuch-Agitationen. Zu den neuesten Vorwürfen gegenüber Rudolf Steiner und die Anthroposophie". Das Goetheanum, Nr. 45, 9. februar 1997.

7. Hella Wiesberger: "Karl R. H. Frick und sein vorgebliches "Standardwerk". Eine Warnung". (Om bind II av "Licht und Finsternis"). Nachrichten, bilag til Das Goetheanum, Nr. 51, 23. mars 1997.
8. Rudolf Steiner: "Zur Geschichte und aus den Inhalten der erkenntniskultischen Abteilung der Esoterischen Schule 1904-1914.. GA 265, Dornach 1987.
9. Rudolf Steiner: "Die Tempellegende und die Goldene Legende". GA 93, Dornach 1979.
10. Helmut Möllerer / Ellic Howe: "Merlin Peregrinus. Vom Untergrund des Abendlandes". Verlag Königshausen + Neumann, Würzburg 1986.
11. Info 3, Frankfurt, Nr. 2, 1997.
12. Das Goetheanum, Nr. 8/9, 18. mai 1997.



TIL TOPPEN AV SIDEN