*** TILBAKE TIL INNHOLDSFORTEGNELSEN

*** TIL STARTSIDEN

FORNYELSEN MÅ KOMME FRA VILJEN

Av Rudolf Steiner

Vi lever i en tidsalder hvor de gamle fordommer må tilintetgjøres, og hvor man må erkjenne at det ikke kan skapes en ny verden av de gamle fordommer. Er det ikke helt selvfølgelig at folk kommer til åndsvidenskapen og sier: "Det forstår vi ikke"? For de forstår hva de har lært, og hva de har lært er det som forfaller, som fører ned i dekadansen. Det dreier seg altså ikke om å ta opp det man uten videre forstår ut fra forfallsfenomenene, men om å ta opp det man først må arbeide seg frem til å forstå.

Hvis man anser en rent midlertidig forbedring som særlig viktig, vil man ikke legge merke til de store linjer i forfallet, men la seg bedra og bare gå desto sterkere inn i dekadansen, fordi man forsømmer å gripe det eneste middel som finnes: å tenne en ny ånd ut fra menneskets vilje. Denne ånd må gripe alle ting. Denne ånd må fremfor alt ikke bli stående ved de ene og andre teoretiske verdensanskuelsesspørsmål ...

Man henviser jo ofte idag menneskene til en tro og sier: Tro bare på menneskenes gode krefter osv., da vil også den nye kulturen komme med en ny ungdom. - Nei, idag kan det ikke dreie seg om tro, idag dreier det seg om viljen, og til viljen taler åndsvidenskapen. Derfor blir den ikke forstått av den som opptar den kun gjennom tro eller som en teori. Åndsvidenskapen blir bare forstått av den som vet at den appellerer til viljen, til viljen i hjertets dypeste kammer, når mennesket er i stillhet og ensomhet, og til viljen, når mennesket står midt i livets kamp. Uten at man efterstreber viljen, kan åndsvidenskapen ikke forståes. Som jeg har sagt, vil for den som leser min bok "Videnskapen om det skjulte" slik som man idag leser en roman eller en annen bok, som bare vil hengi seg passivt, for den vil "Videnskaben om det skjulte" og igrunnen også mine andre bøker være en krattskog av ord. Bare den som vet at man i hvert øyeblikk under lesningen, gjennom sin innerste vilje, må skape noe ut fra sine egne sjeledyp - noe som bøkene vil gi en impuls og vekke til - bare den vil forstå å betrakte disse bøker som partiturer og først finne den egentlige musikk i sjelens egen opplevelse. En slik egen, aktiv opplevelse er nødvendig.

(Fra et foredrag holdt i Dornach 2. juli 1920,
gjengitt i boken "Heilfaktoren für den sozialen Organismus",
Gesamtausgabe nr. 198).




TIL TOPPEN AV SIDEN