*** TILBAKE TIL INNHOLDSFORTEGNELSEN

*** TIL STARTSIDEN

KRISTUS OG MENNESKEHETENS SKJEBNEFELLESSKAP

Av Rudolf Steiner

Den impuls som er virksom efter Golgata-mysteriet, er Kristus-impulsen, og Kristus er den dirigerende makt i det rike jeg har skildret for dere. Det kommer ikke an på å lage en videnskap om mysteriet på Golgata, men man må i fremtiden vite at som vår verden er en verden av naturkjensgjerninger, er den også gjennomtrengt av det skjebnemessige som sin annen pol. Dette skjebnelivets rike blir idag lite påaktet, men man må bli like oppmerksom på det som det naturgitte. Da vil man forstå at det skjebnerike som vi har til felles med de døde, også er Kristi rike. Kristus har gjennom Golgata-mysteriet steget ned på jorden for å inngå i det fellesskap vi har med de døde i jordens sfære. Og da tenker jeg ikke på unntagelsene, men på det som er normalt.
Dette må ikke bare bli en abstrakt, begrepsmessig sannhet for oss, en søndagssannhet, som man nu og da kommer til å tenke på. Mennesket må bevege seg like bevisst innenfor dette skjebnerike som i sanseerfaringens rike. Som det går gjennom verden med åpne øyne, slik må det bevisst føle seg forbundet med skjebneriket. Føler mennesket i dette rike Kristi kraft forenet med de dødes krefter, da, mine kjære venner, vil menneskeheten oppleve et konkret samliv med de døde. Når man selv føler et eller annet, når man utretter noe, da vil man oppleve hvordan man er sammen med de kjære avdøde. Livet vil bli uendelig beriket.
Kanskje glemmer vi ikke våre døde, men, som man sier, ærer deres minne. Et intensere liv, som først vil være et sant liv fordi vi ikke overser det skjebnemessige, et slikt liv kommer til å gripe menneskeheten og føre til at man ikke bare minnes de døde, man vil komme til å vite at i alt man gjør tar de døde del. De bånd som forbinder oss med dem blir ikke borte, de består videre. Denne berikelse av livet er stillet menneskeheten i utsikt for fremtiden. Vi opplever nu den femte efteratlantiske tid, og den bidrar vesentlig til å oppdra menneskeheten i en slik retning. Og den sjette tidsepoke vil menneskeheten overhode ikke kunne overleve uten at den tar skjebnelivets virkelighet opp i sin bevissthet som den nu gjør det med den naturgitte virkelighet.
Det jeg ville henvise til idag var den konkrete sammenheng mellom Golgata-mysteriet og dødens problem. Menneskene har mistet muligheten til å oppleve de sanne realiteter i sine følelses- og viljeimpulser. De luller seg inn i den store illusjon at livet på jorden kan formes ut fra jordiske lovmessigheter, den største illusjon et menneske kan hengi seg til, hvis radikale ytterlighet er den materialistiske sosialisme. Den vil selvsagt aldri tillate at de døde får medvirke når vi mennesker foretar oss noe sammen, nei, alt skal reguleres efter økonomiske, det vil si rent fysiske lover. Det er den ene ytterlighet. På den annen side står det alle såkalte idealister drømmer om: at det over hele verden, uten tanke på noe spirituelt, programmessig skapes overstatlige organisasjoner som skal avskaffe alle kriger. Menneskene kommer til å måtte oppleve at de nettopp fordi de hengir seg til en slik illusjon, ikke kommer fil å avskaffe hva de vil avskaffe, men tvert om påkalle hva de vil avskaffe. Det råder en god vilje i alt dette, men ut fra en materialistisk tidsbevissthet vil det som fremstår som høydepunktet av politisk fornuft, føre til det stikk motsatte av det som ble tilsiktet. Hva det virkelig kommer an på er at det over hele jorden brer seg en forståelse for det skjebnemessige, og at denne forståelse også kommer til å prege lovgivningen og de politiske institusjoner, alt det som danner grunnlag for en sosial struktur.Det som ikke kan følge med i en slik spirituell utvikling innenfor menneskeheten, vil ganske enkelt gå i oppløsning, falle fra, forsvinne. Derfor henger dette tema nøye sammen med hva tidens tegn betyr. Vi skal ikke her drive politikk, grovt sagt. Men tidens krav må nettopp bli oppfattet av dem som vil rette sitt blikk mot menneskehetens åndelige utvikling. Og det må bli forstått at på den vei man idag nesten over alt går, vil man tape Kristus av syne. Han kan bare finnes som den eneste rettmessige herre og konge på jorden ved at menneskeheten åndeliggjøres. Det kan De være sikker på at hvis Kristus blir søkt - ikke slik det er vanlig idag - men søkt der han som realitet vil finnes i det skjebnemessige, da vil en mellomfolkelig institusjon kunne skapes som kunne utbre en sann kristendom over hele jorden.
At dette nok er et fjernt mål, vil De innse ved å foreta et lite tankeeksperiment. Tenk Dem at De forela alle dem som vil skape fred i verden ved hjelp av et eller annet program, et helt annet slags program, nemlig det å gjøre Kristus tilgjengelig for menneskeheten. For da ville det bli fred, varig fred på jorden, så langt dette overhode er mulig. Forestill Dem bare hva de forskjellige foreninger med all deres "gode vilje" ville si til noe slikt. Vi har endog opplevet at det fra Kristi stedfortreder på jorden er utgått et fredsprogram, men der vil De ikke kunne lese meget om Kristus!
Jeg er klar over at man har vanskelig for å ta disse ting alvorlig nok i vår samtid. Men blir de ikke tatt alvorlig, da kan ikke menneskeheten finne noen vei ut av uføret. Og likeså nødvendig som det er å fatte Golgata-mysteriet på en spirituell måte, likeså nødvendig er det å tyde tidens tegn og innse at uten en åndsvidenskap kan man ikke forme fremtidens sosiale liv.

Fra et foredrag holdt i Bern 29. november 1917,
gjengitt i boken "Der Tod als Lebenswandlung",
syv foredrag, Gesamtausgabe nr. 182.




TIL TOPPEN AV SIDEN