*** TILBAKE TIL INNHOLDSFORTEGNELSEN

*** TIL STARTSIDEN

MENNESKEHETEN GÅR OVER TERSKELEN
TIL DEN ÅNDELIGE VERDEN

Av Rudolf Steiner

Hvis man betrakter åndslivet i de dybder hvor det er tilgjengelig for menneskelig iakttagelse, så er det klart at nettopp når det gjelder de viktigste, de aller viktigste impulser i menneskehetsutviklingen, foregår der avgjørende begivenheter under de ytre begivenheters terskel... Hva vi idag har i vår bevissthet, sier oss egentlig ikke meget om utviklingen i menneskeheten som helhet, - på tross av at vi lever nettopp i bevissthetssjelens utvikling og på tross av at det er likefrem verdenshistorisk lovmessig at det enkelte menneske i denne tidsalder utvikler sin bevissthetssjel. I denne tidsalder er det slik at menneskeheten som helhet, ikke det enkelte menneske, men nettopp menneskeheten som helhet gjennomgår en epoke hvor utviklingen av de indre sjels- og åndskrefter iverksettes mere i det underbevisste. Når det gjelder menneskeheten som helhet, må vi finne de vesentligste overgangskrefter i underbevisstheten, mens vi - når det gjelder det enkelte menneske - må finne de viktigste krefter i tilegnelsen av nettopp den fulle bevissthet. Hos det enkelte menneske går sjelens instinktive og mere naive opplevelse stadig mere over til en bevisst opplevelse i sjelen; men for menneskeheten som helhet iverksettes ubevisst noe viktig, ofte uten at den enkelte er oppmerksom på dette viktige, hvis han da ikke akkurat prøver å komme til en åndsvitenskapelig fordypelse.
Og dette viktige, dette mest vesentlige, det er slett ikke så lett å beskrive. For vårt sprog er jo i grunnen skapt til sjelelig gjengivelse av den ytre sanselige virkelighet. Dette sprog gjør det vanskelig for oss å skildre helt presist, og særlig helt tilstrekkelig det som ikke hører til den sanselige tilværelse. Da må man ofte hjelpe seg med sammenligninger, ikke abstrakte sammenligninger, men sammenligninger av den art som dere jo kjenner godt fra åndsvitenskapen; den stiller nemlig alltid et fenomen fra livet ved siden av et annet, forat det ene fenomen skal kunne oppklare det annet. Når da slike sammenligninger dannes, må man være klar over at bare en bevegelig tenkning, en tenkning som ikke presser begrepene og ordene, at bare en sådan tenkning virkelig kommer til den nøyaktige mening med det som skal fremstilles. Jeg må nemlig sammenligne når jeg vil karakterisere det viktigste som foregår i den verdenshistoriske nutid i menneskeheten som helhet. Jeg må, slik jeg allerede har antydet, sammenligne grunnlagene for de historiske begivenheter med den erfaring som det enkelte menneske bare kan gå bevisst igjennom når det, som man sier, går over terskelen til den oversanselige verden. Dere vet jo alle fra den fremstilling som jeg har gitt av denne menneskets individuelle opplevelse i min bok "Hvorledes erhverves kunnskap om høyere verdener?", at det er en tildragelse som griper dypt inn i menneskets vesen, når mennesket går over terskelen; på den ene side er den sanselige verden, på den annen side den oversanselige for menneskets bevissthet. På den annen side av denne terskel til den oversanselige verden blir jo sannelig alt anderledes enn i den sanselige verden slik tingene er her. Og mennesket gjennomgår da noe som er blitt betegnet som "gjennomgangen gjennom dødens port", særlig av dem som opplevde dette i eldre tidsaldres stil. Den som virkelig vil overskride denne terskel, må lære den i sitt vesen å kjenne. Han må erkjenne døden i dens betydning for hele menneskelivet.
Nu vet dere fra den fremstilling jeg har gitt av denne tildragelse i "Hvorledes erhverves kunnskap om høyere verdener?", at menneskets hele sjelelige vesen opplever en endring, men naturligvis bare i det tidsrom hvor man oppholder seg bevisst i den oversanselige verden. Med den sjelsforfatning som man har her i den sanselige verden og som passer for livet, for arbeidet og for handlingene i denne sanselige verden, med denne sjelsforfatning er det ikke mulig å komme inn i den oversanselige verden. Her i den sanselige verden står tenkning, følelse og vilje i en uoppløselig sammenheng, slik at vi i vårt sanseliv overhodet ikke kommer i den situasjon at vi fornemmer eller opplever disse sjelskrefter adskilte fra hverandre. Hvis et menneske ikke utvikler en viss grad av vilje, om enn i en indre, latent tilstand, når det tenker, så er dette menneske egentlig ikke sjelelig sunt. I vårt sanseliv er vi overhodet ikke istand til å skille disse tre sjelskrefter fra hverandre. Derfor utvikler vi egentlig aldri med sjelen en ren, blott og bar tenkning, aldri en ren følelse, aldri bare en ren vilje. Alltid er disse tre sjelskrefter blandet med hverandre, gjennomtrengt av hverandre i vår forestilling, fornemmelse, handling og vilje. Men hvis vi går gjennom porten til den oversanselige verden, dvs. hvis vi bringer vår sjel dit hen at vi virkelig er omgitt av oversanselige vesener og av disse veseners gjerninger på samme måte som vi ellers her i sansetingenes verden er omgitt av sansebegivenheter, da må der inntre i vår sjel et rent skille mellom tenkning, følelse og vilje. Da må mennesket, slik dere jo kan se det av fremstillingene i "Hvorledes erhverves kunnskap om høyere verdener?", være slik skolert at det kan utvikle den indre kraft med hvilken menneskets jeg holder disse sjelslivets tre elementer samlet: tenkningen - følelsen - viljen. Ellers ville mennesket spaltes i tre personligheter.
Ja, dette er den betydelige indre opplevelse av aktivitet som vi må ha efter å ha gått over terskelen: dette å finne seg inn i jegets høyeste aktivitet, i jegets høyeste virksomhet for å holde de tre adskilte sjelskrefter sammen: tenkning - følelse - vilje. Dette er også frykten som mennesket i første omgang har idag, for motet er lite: frykten for virkelige oversanselige erkjennelser, denne frykt for indre sjelsvirksomhet i største stil. Egentlig vil mennesket idag gjerne at all dets virksomhet skal forløpe slik at den fremkalles av omverdenen og utfoldes i omverdenen. Indre aktivitet ligger ennu ikke for mennesket idag; men nettopp for dette menneske av idag må en indre aktivitet utvikle seg mere og mere i fremtiden. Men fordi denne utvikling ennu bare er en oppgave og egentlig ikke er håndgripelig, har mennesket frykt og redsel for å tre inn i den oversanselige verden. Ubevisst er mennesket redd - hvis jeg får bruke et slikt uttrykk - for den kraftanstrengelse det er å holde de tre sjelskrefter sammen; for de skilles ad i den oversanselige verden. Jeg skildrer denne indre, individuelle opplevelse her, forat jeg skal kunne karakterisere for dere det som foregår på innsiden av den samlede menneskehets sjelelige opplevelse... Uten denne skildring ville man slett ikke kunne karakterisere opplevelsen. Det som jeg nettopp har skildret som individuell opplevelse når man går over terskelen til den oversanselige verden, er naturligvis hos den som går over denne terskel, en tildragelse som foregår i den fulle bevissthet; opplevelsen er endog langt bevisstere enn hvilken som helst opplevelse i den vanlige, våkne dagsbevissthet. Det er med en øket bevissthet man går over terskelen, og det er i en øket bevissthet man iakttar den indre tredeling av det menneskelige vesen.
Som en kosmisk tildragelse gjennomgår hele menneskeheten noe lignende, men det skjer av seg selv, likesom av naturen og ikke bevisst. Man merker det ikke hvis man ikke bevisst åndsvitenskapelig studerer denne ubevisste prosess som utspiller seg i hele menneskeheten. Som dere vet, er vår tidsalder den femte efter den store, atlantiske katastrofe; først gjennom den oppstod jo vår jordoverflates nuværende konfigurasjon. Vi lever i den femte efteratlantiske periode, og i denne periode må menneskeheten i sin samlede utvikling gjennomgå noe som ligner på hva terskelen er for det enkelte, individuelle menneske når det går inn i den oversanselige verden. Jeg sa at i sin kosmiske - eller vi kan også gjerne si terrestriske - utvikling går menneskeheten som helhet over terskelen. På den ene side av terskelen, dvs. i den forangående tid, var en ganske annen slags verdensanskuelse og erkjennelse nødvendig for menneskeheten enn hva tilfelle er på den annen side av terskelen, dvs. efter overgangen.
Det er dette som idag utspiller seg i det ubevisste i menneskeheten som helhet, og som man må avsløre gjennom åndsvitenskapen. Men av dette blir det også klart hvor nødvendig åndsvitenskap er for den nuværende menneskehet. For denne overskridelse av terskelen bør egentlig ikke få lov til å fortsette å foregå i det ubevisste. Denne overskridelse av terskelen må bli kjent for menneskene, ellers sover de bort eller drømmer bort i det minste, det som foregår med dem, og, som er en tildragelse av største viktighet. Og vi skulle jo nettopp i denne femte efteratlantiske epoke utvikle bevisstheten. Når det gjelder det viktigste som foregår med menneskeheten, kan vi ikke utvikle bevisstheten anderledes enn gjennom en oppstigning fra bare sansevitenskap til åndsvitenskap...
Åndsvitenskap - slik vi her mener det - er ikke bare noe som skal tilfredsstille på et vis den enkeltes subjektive erkjennelsesbehov. Åndsvitenskap er noe som henger sammen med begripelsen, med den tenkende, følende, villende begripelse av menneskehetens grunnimpuls i vår tid. Å beskjeftige seg med åndsvitenskap skulle således nettopp ikke være en blott og bar tilfredsstillelse av den enkeltes nysgjerrighet eller vitebegjær. Derimot skal åndsvitenskap være oppfyllelsen av en viss plikt som han har overfor hele menneskeheten; den skal i den nærværende tid erkjenne hva som foregår på dypene, hva som foregår på dypene i menneskeheten nettopp i denne epoke...
Idag utgår det store kall til menneskeheten, at den skal tilegne seg en sans for de dypere sammenhenger i livet. Uten en sådan sans kommer man ikke videre. Hvis vi vil komme til fruktbare sosiale idéer, har vi ikke lov til å søke efter endepunktene for de gamle verdensanskuelser som i seg selv er ødeleggende, men vi må vende oss mot den nye oppbygning av verdensanskuelsene som bare kan finnes i åndsvitenskapen; for bare der forstår man å spørre på riktig måte: Hva må komme som sosial orden i fremtiden, fra nu av og inn i fremtiden, hvis mennesket mere og mere i sitt indre skal spaltes i tre, slik vi har talt om det? For i sitt indre er mennesket spaltet i tre deler når det går over terskelen. Da må den ytre sosiale orden være et speilbillede, da må den ytre sosiale orden være tre-delt. Først da vil også det ytre og det indre i fremtiden svare til hverandre. Hvis man virkelig med alvorlig åndelig vitenskap forstår å betrakte denne tredeling, ser man at den ikke er noe utspekulert. Den er ganske enkelt noe som er avlyttet menneskehetens indre utviklingsgang, slik den skrider frem fra nutid til fremtid.

Fra et foredrag holdt i Stuttgart 1. mai 1919,
gjengitt i "Geisteswissenschaftliche Behandlung
sozialer und pädagogischer Fragen", 17 foredrag.
Gesamtausgabe nr. 192. - Oversatt av Sam Ledsaak.




TIL TOPPEN AV SIDEN