*** TILBAKE TIL INNHOLDSFORTEGNELSEN

*** TIL STARTSIDEN

M I K A E L I

Av Rudolf Steiner

Idag feires de religiøse fester fordi det nu engang er blitt tradisjon. Men det har vært tider, da det menneskelige sjeleliv var ganske anderledes forbundet med årstidene. Da kunne menneskene ved årets begynnelse føle i sitt indre ikke bare i de ytre forhold at det var en bestemt grad av varme eller kulde, et bestemt værlag, bestemte tilstander i plantenes vekst eller mangel på vekst. Mennesket levet da så intenst med i årsløpet, at det i sitt eget indre medopplevde de forvandlinger naturen gjennomgår i årets gang. Og da ble bevisstheten så å si av seg selv rettet mot de tidspunkter i årsløpet da forvandlingene begynte å inntre. Og da feiret man årsfestene…
Årstidenes gang føltes som ytringer av et organisk liv, på lignende måte som man betraktet et barns bevegelser og barnets ord som ytringer av et sjeleligåndelig vesens indre liv. Og som man forbinder visse sjelefenomener med tannvekslingen, og andre med senere forandringer i menneskekroppen, slik så man dengang noe sjeleligåndelig i naturens årlige forandringer. Årstidene kjentes som en mektig skiftende flod og ebbe, og dette hang igjen sammen med menneskets følelse av å være innlemmet i selve verdensaltet.

Våren er en yndefull tid, og det er en god egenskap ved menneskesjelen at den føler det spirende vårliv som noe herlig. Men den må leve like sterkt med i høstlivet, når bladene faller, og dyrene skjuler seg. Den må fornemme hvorledes det sjeleligåndelige glimter frem, der hvor det ytre vekstliv svinner bort. Når naturlivet synker ned, stiger ånden opp.
Når mennesket i høsttiden besjeles av slike tanker, da forbereder det seg på riktig måte til julen.
Den som gjennomtrenger seg med den antroposofiske erkjennelse vil forstå, at det åndelige liv på jorden henger sammen med det synkende fysiske liv. Når vi tenker, går alltid noe av den fysiske substans i nervene tilgrunne. Når tanker og idéer lyser opp i sjelen, da er dette beslektet med det som stiger frem i naturen, når bladene gulner og plantene visner. For det åndelige i mennesket er i slekt med det åndelige i naturen.

Hvis vi når frem til en slik erkjennelse, da oppstår en impuls som styrker viljen. Denne impuls viser mennesket, at viljeslivet må gjennomtrenges av ånd.

Fra foredragsserien

"Der Jahreskreislauf als Atmungsvorgang der Erde
und die vier grossen Festeszeiten",
5 foredrag holdt i Dornach
31. mars - 7. april 1923.
Gesamtausgabe nr. 223.




TIL TOPPEN AV SIDEN