*** TILBAKE TIL INNHOLDSFORTEGNELSEN

*** TIL STARTSIDEN

RUDOLF STEINER OM FORDOMSFRIHET

I det øyeblikk man i en rousseausk eller annen forstand oppfatter mennesket som i seg selv fullkomment, kan man overhode ikke finne Kristus. Det er bare mulig om man vet at det menneske som lever efter mysteriet på Golgata på en viss måte har en defekt, som det må utligne gjennom sin egen virksomhet her i livet. Jeg er født som et fordomsfullt menneske og må i livet tilegne meg en fordomsfrihet i tenkningen. Og hvordan kan jeg tilegne meg den? Ene og alene ved at jeg ikke bare utvikler interesse for det jeg selv tenker, det jeg selv holder for sant, men ved at jeg utvikler en uselvisk interesse for alt hva mennesker mener og som trer meg imøte, om jeg også aldri så meget oppfatter det som en feiltagelse.
Jo mere mennesket pukker på sine egne egensindige meninger og bare interesserer seg for dem, jo mere fjerner det seg i dette øyeblikk av verdensutviklingen fra Kristus. Jo mere mennesket utvikler sosial interesse for det annet menneskes meninger, også når de oppfattes som usanne, jo mere mennesket belyser sine egne tanker ved hjelp av andres meninger, jo mere det ved siden av sine egne tanker, som det kanskje anser for å være sanne, stiller slike som andre utvikler, og som det holder for å være usanne, men allikevel interesserer seg for, desto mere føler det i sjelens innerste et Kristus-ord, som idag må tydes ut fra det nye Kristus-sproget. Kristus har sagt: "Hva dere gjør mot den ringeste av mine brødre, det har dere gjort mot meg."
Kristus opphører ikke med igjen og igjen å åpenbare seg for menneskene så lenge jorden består. Og således taler han idag til dem som vil høre ham: Hva den ringeste av deres brødre tenker, må dere oppfatte slik at jeg tenker i ham, og at jeg føler med dere, når dere måler andres tanker mot egne, når dere nærer sosial interesse for det som foregår i den annen sjel. Hva dere finner som mening, som livssyn i den ringeste av deres brødre, i det må dere søke meg selv. -
Slik taler Kristus til vårt tankeliv, den Kristus som nettopp på en ny måte - og vi nærmer oss den tid - vil åpenbare seg for menneskene i det 20. århundre.

Fra et foredrag holdt i Zürich 11. februar 1919.
Gjengitt i "Der innere Aspekt des sozialen Rätsels", GA 193, s. 60.




TIL TOPPEN AV SIDEN